Føkk off, lady!

Eller: Jeg heller allerede mot å tro jeg er verdens verste mor, så du trenger ikke bæsje på vektskålen.

Denne énakteren er baser på en sann historie om en venn av en venn av meg…

Det er våt og tett luft. I køen på vinmonopolet står folk og stirrer tomt ut i luften mens de drypper regn. En eldre kvinne med oppstrekede, blå øyenbryn bøyer seg mot en yngre kvinne foran henne i køen.

– Unnskyld, hva er det du har der?

Hun ser på klesbylten på magen til kvinnen. Hun smiler og snur seg mot kvinnen.

– Det er en baby. Hun løfter litt på bæresjalet for å vise.

– Å gud, så nydelig. Men…

Her ser hun forbløffet på kvinnen.

– Han har ikke lue på seg?

– Nei…

– Det må han ha.

Hun ser på den yngre kvinnen mens hun hever øyenbrynene.

– Neida. Det går så bra. Han sitter inne i et sjal.

Den eldre kvinnen rister sakte på hodet mens hun sier inntrengende

– Neeeeeeiiiiii. Det er IKKE bra. Han må ha lue!

Den yngre kvinnen mister det høfflige ansiktet. Hun smiler matt og snur seg tilbake i retning kassen. Den eldre kvinnen blir ille berørt og fornærmet. Hun snur seg mot mannen bak henne i køen og hever stemmen noen hakk.

– Ser du det? Hun har babyen på magen. Vi drev ikke med slikt i min tid.

– …

Mannen er tydeligvis noe ukomfortabel med å bli brukt som klagemur.

– Men man må jo beskytte barna. De er jo så små.

-…

– Man må jo kle på de skikkelig. De er ikke like godt rustet som oss. De må jo ha skikkelig påkledning. Det må de.

– …

Mannen mumler til sist noe om at den yngre kvinnen sikkert har kontroll. Damen med de blå øyenbrynene fnyser med nesen og sukker.

Av barn og fulle folk skal man visst få høre sannheten. Men folk trenger ikke å være fulle for å si nøyaktig hva de tenker om barnet ditt, og hva du gjør feil. Når du blir gravid blir kroppen din allemannseie (mer om det en annen gang) og når du får barn har folk fripass til å lufte sine meninger om deg og ditt. Så man blir plutselig irettesatt av en tilfeldig fremmed på vinmonopolet (Jeg hadde mest lyst til å fortelle henne at vinflasken jeg kjøpte hadde jeg tenkt å drikke selv og amme den lueløse babyen etterpå, og spørre henne hva hun trodde var mest skadelig: Fettlever eller hjernehinnebetennelse). Jeg har også flere ganger blitt stoppet på turstien fordi forbipasserende vil sjekke at babyen får puste i bæreselen jeg bruker. Etter en rask sjekk får jeg gå videre, så det er ikke så veldig heftende, men underlig. Og umyndiggjørende.På venteværelset hos legen strøk en kvinne meg over brystene og spurte om jeg hadde nok mat til babyen. På helsestasjonen fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne gi min datter H-melk, men måtte bytte til Ekstra lett.

De siste årene er det blitt sagt en del om mammapolitiet (eller mammamafiaen): Nybakte mødre som gjerne vil fortelle andre nybakte mødre hvor skapet skal stå og hvor landet ligger. Jeg har liten tro på at denne mammamoben har noen utbredt eksistens. Om det er noen som vet hvordan det er å kjenne overformynderiets klamme pust i nakken er det nybakte mødre. Men alle andre kommer gjerne med sine innsigelser og syn på saken. De tilhører gjerne én av to grupper: Personer med manglende erfaring eller personer med erfaring som er så utdatert den den enten er feil, eller de husker den feil. Jeg har selv tilhørt gruppe én («Folk må slutte å si det er så mye jobb med barn, de har valgt det selv!»), og kommer sikkert til å tilhøre gruppe to mot bedre vitende om en del år. Det synes å være en del av den menneskelige natur. Men jeg forbeholder meg likevel retten til å kaste masken og snu meg bort når jeg blir tråkket på tærne. JEG kan lure på om jeg er tidenes verste mor, men nåde deg om du antyder det samme. La den uten skyld kaste den første gulpekluten. Vi er alle mødre og med det dømt til å forsømme det enorme ansvaret vi er blitt tildelt allerede før vi har begynt.

Advertisements

2 Comments Add yours

  1. Lillan sier:

    Du skriver så herlig morsomt, om et dypt alvorlig tema. Favoritten min i dette innlegget er «la den uten skyld kaste den første gulpekluten», hahaha! Liker at du bærer! 🙂

    Lik

  2. Tusen takk, Lillan. Lover å ikke kaste gulekluten min på deg:)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s