Terningkast seks!

 

  • Unnskyld meg. Unnskyld?
  • Ja?
  • Hvor gammel er babyen din?
  • Litt over to måneder.

Jeg stod og dinglet på bussen, én arm over hodet og den andre på barnevognen da den velstelte kvinnen oppnådde kontakt ved å vinke med hånden foran ansiktet mitt.

  • Du, da må jeg bare få lov til å gi deg et kompliment.
  • Ok.
  • Du ser utrolig flott og slank ut til å ha en så liten baby. Det skal du vite.
  • Takk. Hun nikket og smilte fornøyd før hun gikk av på neste stoppested. Jeg stirret i gulvet og kjente kinnene ta fyr. Ved siden av meg stod en annen kvinne med barnevogn og dinglet. Hennes baby var på alder med min…

Å få kroppen vurdert i det lange og det brede opp mot et tilnærmet umulig ideal er ikke en ukjent erfaring for de fleste kvinner. Den strengeste kritikeren er ofte oss selv. Men den gravide og post-gravide kroppen er en egen genre som påberoper en særlig oppmerksomhet. Og det er ikke så vanskelig å forstå. I løpet av kort tid gjennomgår kvinnekroppen en enorm endring som ikke likner noe annet. Innsiden ommøbleres og tyngdepunktet skiftes. Man gror tross alt et helt nytt menneske inni seg. Det er dramatisk. Det er uforståelig. Og kvinnen må forholde seg til både sin egen metamorfose, og en stadig vurdering av denne fra omverden.

Enten du har barn i magen, eller en liten baby, vil folk hilse deg med en liten anmeldelse av kroppen din. – Seks måneder? Jeg kan jo knapt se at du har mage overhode (god anmeldelse) – Skal du ha tvillinger? (dårlig anmeldelse) – Oi, nå ser du kjempegravid ut! (dårlig anmeldelse). – Er du gravid?! (terningkast seks!). Som det kanskje fremgår er tidens ideal at kroppen skal endres så lite som mulig. Den perfekte gravide er den ikke-gravide (Dette er visstnok ikke et helt nytt fenomen. I eldre bondesamfunn skulle kona helst bare dukke opp med en ny baby, uten at noen hadde ant hva som var i vente. Men da hadde de altså en STAKK til å hjelpe seg med, men antakelig ikke lovpålagt tilrettelegging av arbeid og permisjon).

photo 4 (2)Den post-gravide kvinnen møter liknende krav. Babyen skal forlate morskroppen som en mini-Houdini, uten å etterlate det minste spor. – Jeg ser du har igjen for å ha trent så mye (god anmeldelse). – Nå ser jeg det er tungt! (dårlig anmeldelse). – Jeg synes du var mager like etter fødselen, nå ser du mye sunnere ut (dårlig anmeldelse). – Gud, man kan jo ikke se at du nettopp har født! (full pott!). Kritikerne vil ofte etterspørre babyens alder for å ta det med i vurderingen, så man må pugge antall uker, og gjerne runde ned fremfor opp. Er babyen stor for alderen kan det gjerne presiseres.

Høres jeg ironisk og distansert ut? Vel, det verste med å plutselig befinne seg i gravid-versjonen av Jan Thomas-spalten er å oppdage at jeg overhode ikke er hevet over det. Jeg føler jeg triller rundt på en catwalk hver eneste dag. Når jeg får komplimenter for å ikke se gravid ut, eller ikke bære spor av en graviditet, blir jeg brydd og en smule provosert, men mest av alt blir jeg glad. Også lurer et lite ubehag i mellomgulvet på hvor denne gleden stammer fra. Jeg har ikke tenkt mine mistanker fullt ut, antakelig fordi jeg da må skrinlegge gleden jeg kjenner. Jeg tror nemlig denne oppvurderingen av den ikke-gravide gravide bare en et nytt uttrykk for en kvinneforakt og undergraving av den utrolige jobben kvinnekroppen har gjort siden tidenes morgen, en helt unik kvinnelig erfaring. Det kan jeg på ingen måte stå inne for. Og likevel deltar jeg. Hvorfor vil vi oss selv så vondt?

PS. I følge Finn Skårderuds kronikk i Aftenposten forrige uke er babyer med lav fødselsvekt blitt et statussymbol og håndfast bevis på mors selvdisiplin. Om perfekte mammakroppen først skal lage en baby, ser det ut som det helst skal være minst mulig av den.

Advertisements

2 Comments Add yours

  1. Ingvild SL sier:

    Takk, takk, takk for at du skriver denne bloggen!
    Jeg har nikket gjenkjennende til flere innlegg og kjenner meg altfor godt igjen!
    Jeg stemmer for fredning fra kommentarer på gravid/barsel/småbarnsmødres kropper!

    Lik

    1. Takk, takk, takk for kommentaren! Ja, jeg stemmer for alt som undergraver synet på mammakroppen som offentlig domene.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s