Hvorfor gråter babyen?

– Har du gitt ham pupp? Jeg stod stivpyntet og gynget V. i armene med heroinknekk og stiletter. Han hadde allerede hylt seg kokvarm, og jeg kjente svetten samle seg på ryggen. Jeg smilte og informerte om at joda, han har fått pupp. Familiemedlemmet så på meg litt i stuss før hun klappet V. trøstende på hodet. – Men hvorfor gråter du da, lille venn? Hun så spørrende på meg.

For alle dere uinnvidde som enten ikke har fått barn ennå, eller er velsignet med babyverdnens hellige gral: sovebabyen, så kan jeg oppsummere i én setning hvordan det er å få barn. Det er en evig pågående gjettelek jeg kaller: Hvorfor gråter babyen nå? Jeg føler det er litt som i en actionfilmscene der alarmen går, bomben skal av desarmeres og man står der og skjelver og lurer på hvilken ledning man skal klippe. Det som står på spill er din mentale helse.

Man har selvfølgelig de ”vanlige mistenkte”: Pupp eller bleieskift. Det er nokså greit å sjekke (utenom når det ikke er det. Se Ammeria, ammera.) Men dette er også det eneste. Herifra bærer det nemlig inn i en jungel av årsakssammenhenger som ikke møter et eneste av Karl Poppers krav til vitenskapsteori; de er nemlig umulig å bekrefte eller avkrefte.

Størst av disse er ”luft”. Eller kolikk. Det går delvis ut på det samme. Men som den råtne luften som siver ut av den søte babystumpen, er det umulig å få øye på, og det eneste som er sikkert er at det blir en anspent atmosfære. Jeg har selv brukt mye tid på å jage luftplagenes flyktige vesen. Babyen har skreket i to timer, og når det nærmer seg slutten slipper han jommen meg en fjert. Aha, luft! sier jeg, lett oppstemt av avsløringen. Men jeg vet jo aldri om det er slik at babyen skrek til han fjertet, eller om han skrek, også fjertet han tilfeldigvis. Gudene skal vite at det er i liv i den enden uansett humør, så konsekvent er det i alle fall ikke.

En annen synder er tenner. Babyen gråter og gråter, det renner sikkel nedover haken og han gnager og sutter på hendene sine. Tenner! Nå sikler og sutter og gnager han hele tiden ellers også, men kombinert med gråt blir det sikre tegn på at tennene er i ferd med å bryte igjennom. Kommer det ikke noen tenner, sier du? Vel, det fine med denne forklaringen er at tennene kan bruke ekstremt lang tid på å komme, det er svært individuelt når de kommer, og de kan plage en stakkar (og da mener jeg meg) i mange år fremover. En årsak å legge seg på minne, med andre ord. Jeg får stadig beskjed i barnehagen om at min to år gamle datter får tenner, fordi hun stadig putter ting i munnen. Hun har puttet ALT i munnen helt siden hun ble født (en gang forsøkte hun å spise stuegulvet), men det er jo greit å ha noe å skylde på om hun sutrer.

En litt mer fancy årsaksmodell er ”utviklingssprang”: Har du lastet ned ”Wonder weeks”-appen? (IKKE GJØR DET!) Det er en slags grine-kalkulator som gir deg en oversikt over babyens nevrologiske og motoriske utvikling beregnet fra termindato. Enkelt sagt blir babyen dritslitsom når den lærer noe nytt. Appen lager en kalender med enkle symboler som viser når babyen er dritt (tordensky) og når den er fin (sol). Gråter babyen? Sjekk appen om det ikke er en tordensky-dato. Stemmer det? Eureka! Sol, sier du? Vel, som Wonder-weeks-appen selv er nøye med å presisere er dette ingen eksakt vitenskap, og det er stor variasjon mellom individer. Kalenderen tar utgangspunkt i tidligst mulig dato for utviklingssprang, og normale variasjoner er på flere uker. Er datoen markert med sol, babyen er alt annet enn en solstråle, kan det bare være at kartet ikke stemmer med terrenget. (Eller at kartet stemmer, men babyen din har luftsmerter. Eller får tenner. Pick your poison).

Du får ikke noe av dette til å stemme, sier du? Vel, har du vurdert ”låsning”? Har du en baby som har en foretrukket side å ligge på? Eller hender det den gråter når du løfter eller flytter på den? Ser det ut som den strever litt med å holde hodet oppe selv? Om du går til en kiropraktor (IKKE GJØR DET!) får du antakelig beskjed om at babyen har en låsning i nakken og bør komme tilbake for noen behandlinger for å ”låse opp”. Usikkert hvordan man ser at babyen er låst opp, og hvordan man gjør det, men om den fortsetter å gråte etter behandlingene kan det jo være at den NÅ får tenner. Eller er i et utviklingssprang. Eller har luft (drakk du ikke Farris til lunsj?).

Fortvil ikke, det finnes alltid en grunn til at babyen gråter! For noe av det kjipeste med at babyen gråter, nest etter at du tror du skal bli gal, er at folk forventer en forklaring. Og nest etter dette, at du vet hvordan du skal få den til å stoppe. Familiemedlemmet som spurte meg om V. hadde fått pupp hver gang han gråt i et familieselskap, trodde sikkert ikke at jeg konsekvent glemte å mate babyen min. Det er en slags konvensjon at om en baby gråter så er det noe noen har gjort feil, og man bør nøste opp i mysteriet sporenstreks. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger folk har sett på meg med en forventning om forklaring om V. gråter når de holder ham. Og jeg leverer gjerne noen linjer for å unnskylde ham (og meg). Men sannheten er at jeg hakke peiling. Så godt som 99 % av tiden aner jeg ikke hvorfor han gråter, og jeg kommer aldri til å finne det ut. Og siden dette tross alt er andre runde nå, begynner jeg å bli skikkelig drittlei av å jakte på årsakene. Det eneste de har til felles er at de sjelden gjør ting bedre, og at de ofte blir konstruert i ettertid.

Jeg hater lyden av babygråt. Intenst. Men noen ganger lurer jeg på om vi burde ha større aksept for den. Eller rettere sagt: For moren som har en baby som gråter. Ikke send megetsigende blikk på kafé fordi du vil lese i fred. Ikke stønn høylytt når hun sitter ved siden av deg på flyet. Ikke avkrev en forklaring når hun sitter ved langbordet i et middagsselskap. Du kan være ganske trygg på at den som synes det er verst, er henne selv. Og hun har allerede tenkt igjennom og vurdert enhver årsak du skulle foreslå. Og hundretusen til…

Reklamer

7 kommentarer Legg til din

  1. Mammaline sier:

    Du treffer nok en gang spikeren så innmari rett på hodet! *applaus*
    Jeg har dessverre kommet i fare for å ha lastet ned The wonder weeks. Vel, den appen og min baby melder konstant motstridende vær!

    Likt av 1 person

    1. Takk for det. Vi må hamre det inn: Dette er ikke lett! Du, ta også slett den appen og last heller ned appen til yr.no, så kan dere planlegge en trilletur når det er meldt oppholdsvær. Mye større sjans for suksess.

      Liker

  2. Anda sier:

    «Gråt er babyens måte å fortelle deg at den trenger kos og nærhet», «I typiske bærekulturer er kolikk 20% mindre vanlig» (glem at KISS-babyene dør under fødselen og mor ikke drikker ku-melk, det må være bæringen). Min første hadde lignende symptomer, og stod i bro ut av diverse bæreinnretninger lenge før hun kunne holde hodet stødig, og lenge etterpå. Heller ikke hun hadde låsninger (finnes det noen som ikke sjekker?), Hun spiste 40minutters måltider med frekvens på 30-90minutter, etterfulgt av minst 20min knebøy for å få opp rap i tilfelle luft var problemet. Du glemte forresten økedøgn (babyen vil kanskje ha pupp så ofte som hver andre time i perioder), en slektning av utviklingssprang. Lillesøster her i hus roet seg derimot med en gang hun ble båret, åt hver andre time, og måtte ikke rape nattestid, så jeg kan på en måte forstå at de som bare har hatt sånn baby kan tro kolikkmødre er idioter som ikke har googlet «baby som gråter» opp og i mente i diverse formuleringer. Storesøster nærmer seg nå tre år, og jeg har konkludert med at hun rett og slett er lyn forbanna ganske ofte. Det vil si vi får fortsatt timeslange utbrudd hvis hun blir så trøtt eller sulten at hun blir sint FØR hun får spist/sovet, og da er det umulig å komme gjennom.

    Liker

    1. Kjære deg, jeg har også hørt disse kommentarene: «Hvis mor er rolig er ungen rolig.» «Det finnes ikke kolikk, det er bare mangel på nærhet og omsorg». Trenger jeg å si at dette er uvitende, sneversynte folk som skulle hatt ris på stumpen. Spør du meg er det et under at ikke flere kolikk-baby-mødre begår drap i affekt.

      Liker

  3. Vanja sier:

    Hallo hallo,
    Ramlet nettopp innom bloggen din og har lest et par fabelaktige innlegg på mobilen mens lillebror ligger og tar sin noen-og-tyvende sup med melk i dag. Tror nesten vi må bli bestiser!

    Liker

    1. Kjære deg, takk for det! Håper lillebror gir deg noen pauser innimellom. Man kan jo godt forstå instinktet: Dersom jeg kunne ville jeg sikkert også bare ligget oppkoblet til det beste jeg visste og sløvet hele dagen (vin intravenøst på en solseng i et sydlig strøk).

      Liker

  4. Jorunn sier:

    Sitter på jobben og prøver hardt å ikke le høyt slik at alle i kontorlandskapet stirrer på meg (nei, jeg har ikke noe bedre å gjøre). Jeg elsker deg. Var bare det jeg hadde å si.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s