Hvor ofte må jeg vaske musa?

Hvor ofte bør jeg vaske musa, synes du? Når den begynner å bli misfarget? Grimete av skitt og lort? Hva med når den lukter nøyaktig som muggosten Le Rustique? (Jeg pleide å ELSKE den osten, men kjøpte den sjelden av hensyn til omgivelsene) Vask den! Vask den og kjøp en kombipakke Canesten på apoteket, roper du. Vel, det er ikke så enkelt. Den er nemlig musa til sønnen min jeg snakker om. Misforstå meg rett. Den (forhenværende) lyseblå kosekluten med musehode og tyggearmer (det er i allefall det sønnen min bruker de til).

De to har hatt en intens kjærlighetsaffære som har pågått siden sommeren. En ferieflørt som skulle vise seg å bli så mye mer. Jeg hadde lest i en søvnbok (kjøpt med et klikk i et svakt øyeblikk på Amazon) at den kan være lurt å presentere poden for et ”transitional object”, eller overgangsobjekt, om du vil. Det er i grunn bare psykoanalysespråk for sutteklut eller kosebamse. I boken stod det at jeg skulle smøre objektet godt inn i mine kroppsvæsker og dufter før den ble introdusert, så musa og jeg tilbragte et par netter sammen. Han ble pustet på, svettet på og plassert mellom brystene i ammetoppen. – Babyer er rare, tenkte jeg, og slang kluten bort i et hjørne av sengen. Jeg hadde ikke helt trua, og han ble raskt glemt.

Så var det en av disse kveldene da. Jeg var sulten. Jeg var trøtt. Jeg var desperat etter fritid og babyen ville ikke sove. – Vil du ha mer pupp? – Nei! – Vil du ha smokk? – NEI! – Vil du ha nattasang? – NEEEEEIII! I ren desperasjon tok jeg tak i musa og slang den oppi kurven. Stille… Da jeg endelig turte å titte oppi kurven så jeg V. holde musa opp foran seg med begge hender og stirre intenst. Så utstøtte han noen gutturale stønn før han begynte å gni musa hardt over ansiktet. Bite og suge på den. Jeg observerte fascinert. I løpet av et par minutter hadde skrik gått over til sovepust og musekluten lå dandert over ansiktet hans. Hva i alle? Dette må være tilfeldig, tenkte jeg. Han var trøtt og ville sovnet uansett.

Neste kveld fikk jeg igjen overvære mirakelet: Han nektet å sove. Jeg forsøkte ALT. Så: Frem med musa, gnisse, gnisse, gnisse, snork. Etter dette kalte jeg den bare Mister Magic Mouse. Det var som om V. hilste en sårt savnet venn velkommen hjem. Umiddelbar gjenkjennelse. Kjærlighet ved første gnikk.

Fra da av har altså Mister Mus (populært kalt Kosen) vært V.s nærmeste allierte. Og min. Han har gitt meg flerfoldige timer fri til å drikke vin i sofaen som jeg ellers ville brukt på å bysse, puppe, puse og godsnakke lillegutt i seng, det er jeg overbevist om. Men i løpet av julen har imidlertid en ny skikkelse gjort seg til kjenne. Som H. C. Andersens ”skyggen” har musa en usynlig venn som ikke er særlig trivelig. Den river i nesa og kiler brekningsrefleksen. V. har en forkjærlighet for å stappe hele musas venstre arm i munnen mens han vekselvis tygger og babler. Som et avbrekk tar han for seg nesetippen, før han returnerer til venstrearmen igjen. Gjennomtrukket av spytt, gulp og snørr flere ganger daglig, brukt som mopp på kjøkkengulvet og fast wing man under bleieskift har Kosen fått en kuriøs odør.

img_3720
Kritisk område

I lengre tid har jeg fortrengt problemet, pustet med munnen og unngått å ta på musas våtområder. Men i det siste har V. begynt å ta med seg Kosen når han skal amme. Han ligger og beføler den varsomt med en hånd mens han lukker øyne, sutter og lager koselyder. Jeg tror rett og slett han fantaserer at det er musa som ammer ham. Litt som når du ser mannen din fantaserer om noen andre under akten (Neida. Joda. Neida.) Og da trykker han den av og til opp i ansiktet mitt. Og med en baby på puppen er man stuck. Jeg forsøker å løfte hodet bakover, men odøren følger etter. Jeg forsøker å ikke tenke på bakteriekulturen som unektelig har bygget seg opp i den osteosende musepelsen i det V. drar den våte kluten over munnen min. Svartedauen kom med gnagere, gjorde den ikke?

Dette går jo ikke lenger, jeg vet jo det, men en liten del av meg er redd musa vil miste mojoen etter en runde i vaskemaskinen. Jeg husker selv hvordan mamma og pappa lurte unna Bamse etter jeg hadde sovnet for å vaske og tørke ham før jeg våknet. Men bamsen jeg våknet med var ikke Bamse. Den var rosa og fluffy, og det tok flere uker å få ham tilbake til sitt grå, grimete selv. Hvordan vil en baby reagere på en slik forvandling? Og hva skal jeg i så fall gjøre uten Mister Mouses magiske mojo? Jeg nekter å begynne å bysse ham i søvn igjen. NEKTER! Da får jeg heller sitte fast i denne musefella en stund til.

PS. Om det bryter ut en grusom pandemi med utspring på Vestlandet så blir denne vaskevegringen mellom oss, sant?

img_3715-1
Mister Mouse: Venn, fiende og potensiell helserisiko.
Advertisements

4 Comments Add yours

  1. Hvis du har angst – vask halve av gangen! Jeg sender våre på spa o håndvasken med milo. Hvis du tar den ene halvparten først vil han kjenne igjen lukten, og fortsatt ha stinki. Og så venter du en uke eller to og tar den andre halvparten.
    (Dette minner om hvordan man skifter vann på gullfisk.)

    Likt av 1 person

  2. Kjære Kristin, takk for tips, og la meg berømme deg for ditt talent i kreativ problemløsing. Jeg ville definitivt forsøkt, hadde det ikke vært for at mannen min ikke holdt ut lenger, og kastet Stinki på kokvask så snart jeg dro på jobb igjen. Nå er det bare å vente å se om han blir tatt inn i varmen igjen… Be for meg.

    Lik

  3. Susanne sier:

    Jeg tror jeg knekker sammen av latter! Jeg har akkurat det samme problemet for tiden og sitter her og vurderer om jeg skal bestille en «Blåkosen 2.0» fra Mester Grønn på døra til meg selv (klarte å finne ut hvor den originale kosen, som fulgte med en blomsterbukett, kom fra). Dermed kan jeg snike med meg den ene på spa, mens den andre får fortsette spytthårkuren.

    Lik

  4. NavnløseNora sier:

    Oioi, jeg skal jammen finne frem en av de helt uinteressante koseklutene som knøttet har fått, gni og gnukke meg med den noen dager og håpe på en like mirakuløs redning som den du fant. Må bare vente til babyen er ferdig med dupp nummer to på skulderen min.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s