Hva med mor?

Kjære Bent Høie, det gleder meg at vi har fanget din oppmerksomhet, alle vi kvinner som roper varsku rundt barselomsorgen. Men du har dessverre misforstått hele poenget.

Vi vil alle beskytte de små, mest sårbare, skriver du. Frykten for det lille barnet, heter kronikken din på ytring.no. Hva med mor? Det er ikke bare barnet som skal beskyttes. Mor er også et menneske i sin egen rett, med egenverdi og krav på omsorg. Ingen vil utsette spedbarn for fare, det er lett å slutte opp om et slikt argument. Men hvor mye omsorg skal vi påkoste mor? Se da blir det med en gang mye mer komplisert. Selv om alle vet at en frisk og opplagt mor er et udelt gode for barnet.

Det skinner igjennom kronikken din at det nå er bestemt at barselkvinnen er kommunens ansvar, mens kommunene forteller at de ikke har kapasitet og midler til å gi tilstrekkelig barselomsorg. Hva mener du når du skriver «tett oppfølging»? Et hjemmebesøk av helsesøster? To? Innen to uker etter fødsel? Hvem tar ansvar for følelsen av kasteball barselkvinnen vil møte når sykehuset understreker at de er spesialisthelsetjeneste, og kommunene skylder på manglende midler?

Du skriver at det ikke er planlagt færre sengeplasser på Haukeland. Er det fødestuer du mener? Planene for det nye sykehuset inkluderer ingen barselavdeling.
Kritikken er basert på frykt, ikke fakta, skriver du. Det stemmer ikke. Frykten er basert på fakta. Vi vet hvordan Haukeland planlegger sitt barne- og ungdomssykehus (kvinnen er symptomatisk tatt ut av tittelen). Vi vet at man planlegger ut fra at 40% av barselkvinnene skal reise hjem fra 6 timer etter fødselen (det høres selvfølgelig mindre ekstremt ut når du skriver inntil 24 timer). Vi vet at tallene på fødselsdepresjoner stiger. Vi vet at barselomsorgen for mor (og dermed barn) er blitt kraftig nedprioritert.
Helt normale, gjennomsnittlige barselkvinner trenger omsorg og hvile. Slutt å snakke om de sykeste, de svakeste. Alle vil at de skal få hjelp! Det finnes ingen motsetning her. Men det man omtaler som normale, friske barselkvinner har også gjennomgått en voldsom påkjenning. Det er helt normalt å besvime av kramper og blodtap. Det er helt normalt å få kjøttsår på brystvortene. Det er helt normalt å revne i underlivet så det er vanskelig å gå eller sitte. Det er helt normalt å tro at man skal dø. At det er en naturlig del av livet underminerer ikke omsorgsbehovet.

Når man skal gjøre innstramninger i helsetjenesten er tydeligvis omsorgen det første som må gå. Selv om du snakker opp kommunen og hvordan denne skal styrkes, vet alle at hjemmebesøk av en jordmor ikke kan sammenliknes med å ligge på et sykehus, om man føler seg redd og sårbar. Kan vi kutte retorikken og være ærlige om at dette handler om å spare penger, og ikke å «skreddersy barselomsorg til den enkelte kvinnes behov» som det så fint heter?

Da jeg fikk mitt andre barn på Haukeland reiste jeg tidlig hjem på grunn av elendige forhold på barselavdelingen, og hadde dermed rett på to jordmorbesøk. Dette ble kuttet ned til ett på grunn av kapasitet, og dette besøket var for tidlig til å ta test av vekt og gulsott. Da jeg forsøkte å fortelle at jeg hadde problemer med å sove og slappe av, var det åpenbart at den stressa jordmoren ikke hadde tid til å snakke med meg om dette. Etter fem døgn i strekk uten søvn krasjet jeg i en tøff fødselsdepresjon der jeg ble sykemeldt i et halvt år. Billig pasient for Haukeland. Dyr pasient for velferdsstaten.

Det er slett regnskap å ikke se hele mennesket, å kutte omsorg fra helsetjenesten under dekke av spesialisering. Frykten du omtaler som grunnløs er basert på vitnesbyrd fra utallige kvinner under emneknaggen #barselrevolusjonen, og en voldsom mobilisering for å demonstrere i anledning 8. mars. Du skriver at vi alle bærer i oss frykten for at det skal skje noe med det lille barnet. Hva med mor? Den helt gjennomsnittlige, friske moren som har gjennomgått en helt ordinær fødsel. Fortjener hun omsorg og hjelp på sykehuset til hun føler seg rede til å reise hjem?

 

 

Reklamer

Én kommentar Legg til din

  1. Isabel sier:

    Kjempebra innlegg! Jeg leste artikkelen med helseministeren før leste din artikkel på agenda magasin. Jeg er så enig i det du skriver, mamma er helt usynlig og Høie later som (eller forstår ikke) de alvorlige problemene vi har i norsk helsevesen. Kjempebra at du forteller det som det virkelig er. Dette trenger politikerne og ikke minst helseministeren å ta innover seg og gjøre noe med!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s